Tanker og Planlegging
Hei dere! Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det blir å forlate vennene mine osv. men for å være helt ærlig - vi bor i Norge... Det er ingenting som skjer her! På det året jeg har vært borte og opplevd noe HELT nytt, kan de oppsummere alt på 10minutter... Jeg kan snakke flere år om forskjellige ting jeg har opplevd, og fortsatt ha mye spennende igjen å fortelle. Det er viktig å tenke på alt det positive du får oppleve isteden for å tenke på alt du kunne opplevd her hjemme. Når det kommer til de tidene hvor jeg kommer til å få det tungt, og hjemlengselen trenger på, kan det være greit å ha noen å støtte seg på. Jeg er så utrolig heldig at jeg har fått god kontakt med flere utvekslingsstudenter som jeg gleder meg til å møte/prate med gjennom året. Utrolig nokk har alle underorganisasjonen ICES.
Amanda ble jeg kjent med på informasjonsmøtet, Sylvia, Ajla og Frida har jeg blitt kjent med gjennom Facebook og Utvekslingsgruppen vi er med i. Personlighetene våre matcher utrolig bra, og jeg snakker like mye med dem som de andre vennene mine. Om du forteller vennene dine hjemme at du har det tungt og slikt i USA, vil de bare få medfølelse for deg, noe som vil få deg til å føle deg verre. Jeg har derfor blitt enig med Amanda at vi skal manne opp hverandre i tunge tiden. I steden for å komme med kommentarer som "stakkars deg, du har det sikkert fryktelig" skal vi heller komme med kommentarer som "Ta deg sammen, om andre klarer dette, gjør du å!" eller "Slutt å syt, Skjerp deg" Haha, høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg tror faktisk det er det som må til. Medfølelse kan også være greit av og til, men jeg har mer tro på det med å manne opp hverandre.
Når det kommer til vertsfamilien har de det veldig travelt om dagene, og jeg har enda ikke fått beskjed av ICES at de er godkjent. De har selv fått beskjeden om at de er det for over 3uker siden, men jeg har ikke fått beskjeden. I tilleg har jeg fått meg ny kontaktperson siden Mariann går ut i permisjon. Den nye dama heter Hanna Sofie, og jeg håper hun er like flink som Mariann. Huff dette ble ett langt innlegg... Skjønner virkelig de som ikke gidder å lese alt, for jeg hater selv for mye tekst når den er uinteressant. HAHA. Men takk for meg. 




































































